KAPITTEL 1

Innledning

 

Aktivitet er en viktig del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet vi gjør. Det innbefatter også habilitering og rehabilitering (opptrening/ gjenopptrening av funksjoner). Dette er sentrale områder i Samhandlingsreformen og regjeringens satsing på «Morgendagens omsorg» frem mot 2020.

Egenomsorg1 og mestring er sentralt for å møte morgendagens omsorgsutfordringer. Dette er også et viktig mål for forebyggende arbeid. Større grad av egenomsorg gir den enkelte bedre helse og livskvalitet. Vi må bidra til at pasienten selv er med på å sette mål for funksjonsnivå og helse. Spesielt er dette viktig for pasienter med kroniske lidelser og nedsatt funksjonsevne. De må få støtte til mestring og egen omsorg og til å leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre utfra egne forutsetninger. Den enkeltes mål kan være å få bedre mestringsevne, men det kan like godt være å opprettholde det funksjonsnivået vedkommende har.

 


1) Egenomsorg er definert som aktiviteter som man på eget initiativ eller med bistand fra andre utfører for å opprettholde liv, helse og velvære.

 

Dere har nå vært gjennom en rekke studiehefter, og fått mye kunnskap om hvordan vi «i sandhed … lykkes … at føre et menneske hen til et bestemt sted». Vi må «først og fremmest … passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. … For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer, end han – men dog vel først og fremmest forstå det, han forstår.» (Kierkegaard 1859).

Som mennesker har vi behov for å være i aktivitet. Det fremmer og styrker en rekke funksjoner. Likeledes har vi et behov for hvile og søvn for å bygge opp styrke og energi til aktivitet. Derfor hører aktivitet og hvile sammen. Dette heftet vil hovedsakelig ta for seg aktivitet, men også kort si noe om behovet for søvn og hvile.

Det er sagt at «mennesket er skapt for å bevege seg og å bli beveget». Og det er hovedtema for dette studieheftet. Vi skal ta for oss fysisk aktivitet (å bevege seg), men også mental og sosial aktivitet (å bli beveget).

Mye tyder på at pasienter i kommunale helsetjenester lever et passivt liv, både fysisk og i form av kulturelle tilbud. Bare seks prosent av personer mellom 65 og 97 år tilfredsstiller anbefalinger om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. Forskning viser at ulike former for aktivitet gjennom bevegelse og mosjon, reduserer og utsetter tap av funksjonsevne. Gjennom tilrettelegging av ulike typer aktiviteter er det en gevinst å hente både i form av bedre helse og livskvalitet for den enkelte. I tillegg vil det gi reduserte kostander for helsetjenesten i kommunen.

I Stortingsmelding 25 (2005-2006) fremholdes det at: «Grunnleggende kunnskaper om fysisk aktivitet og helse, deltakelse, mening og motivasjon er nødvendig for å kunne gi et tidsriktig kvalitetstilbud til dagens og ikke minst framtidas sykehjemsbeboere og hjemmetjenestemottakere». Aktiviteter både fysisk og sosialt gjennom et mer tverrfaglig tilbud, er en nødvendig del av helse og omsorgstjenesten i kommunen. Vi må utnytte naturlige muligheter og stimulere til brukermedvirkning og brukerstyrte aktivitetstilbud. Det er viktig å vektlegge aktiviteter som krever lite utstyr og som er lett tilgjengelige.

/NY_hefte10_Kap1_1_Utklipp.JPG

Helse og funksjonsdyktighet er en avgjørende faktor for livskvalitet i eldre år. I tillegg til å fremme helse og bedre livskvalitet, er aktivitet tilpasset den enkelte med på å opprettholde funksjonsevne og forebygge sykdommer og plager som leddplager, beinskjørhet, fallskader, liggesår og smerter. Flere undersøkelser viser at fysisk aktivitet er med på å forebygge utvikling av hjertekar sykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, tykktarmskreft og brystkreft. Det styrker også immunforsvaret. Muskler, skjelett og ledd styrkes og tåler større belastninger og det gir økt aktivitetsnivå.

Fysisk aktivitet kan bevare kognitiv 2 funksjon og bremse utviklingen av demens og kognitiv svikt. Den mentale helse påvirkes positivt ved at humøret blir bedre og en blir bedre rustet til å tåle stress. Pasientenes generelle velvære bedres og de får et bedre selvbilde. Det forebygger og reduserer depresjon. I tillegg kan det forebygge aggresjon og urotilstander hos personer med demens. Det er helt klart at det har en fore byggende funksjon på vaskulær demens.

Fysisk aktivitet er viktigere jo eldre man blir. Det bør være et tilbud, gjerne med tilpasset treningsprogram, både for hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Treningsprogrammet kan gjennomføres som egentrening for dem som klarer det, eller som et tilbud med instruktør. Et treningsprogram skal styrke muskler og bedre balanse og motoriske ferdigheter.

Det er et lederansvar å rydde tid for aktivitetstilbud. Å arrangere aktiviteter trenger ikke være en belastning på personalgruppen. Tvert i mot kan det være med på å skape mer trivsel og gjøre arbeidsplassen mer spennende.

 


2) Kognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tanker å gjøre. (Se studiehefte 5, kapittel 3)