KAPITTEL 1

Innledning

 

I ordtaket heter det at uten mat og drikke, duger helten ikke. Det er mye sant i dette ordtaket. Uten mat og drikke kan vi ikke eksistere. Et sunt og næringsrikt kosthold er nødvendig for pasienters trivsel, livskvalitet, helse og for å få gode resultater av behandling og pleie. Dette er en viktig del av vårt arbeid som helsearbeidere. Dessverre ser det ut som ernæring og kosthold ofte blir tatt som gitt når maten er servert. Det fører til at dette feltet blir forsømt. Undersøkelser viser at helsepersonell ofte har mangelfulle kunnskaper om kosthold og kostholdets betydning. Undersøkelser viser at 40 % av pasientene i helseinstitusjoner spiser for lite og 20 % er underernærte. De mest utsatte gruppene for å utvikle ernæringsproblemer er de eldste eldre, de med dårlig fysisk funksjon, eldre som nylig er blitt alene og ensomme. Det viser seg også at kvinner er mer utsatt enn menn. Cirka 10 % av de eldre i Norge har risiko for underernæring.

Det kan være mange årsaker til underernæring. En av grunnene kan være mangelfulle rutiner for måltider, og manglende oppmerksomhet på at sykdom fører til økt energibehov.

Et godt kosthold er av stor betydning både for fysisk og psykisk helse og trivsel. Det handler om både forebygging, habilitering og rehabilitering. God kvalitet på kostholdsarbeidet, tilpasset den enkelte pasient, bidrar til matglede og opplevelse av omsorg, og dermed redusert fare for underernæring. Vi må da være bevisste og ha kunnskap om matens betydning for den enkelte.

Kunnskaper om ernæring omfatter både sammenhengen mellom ernæring og helse, og kunnskap om innholdet av næringsstoffer i maten. Vi må også ha kunnskaper om faktorer som kan påvirke spisevaner og valg av matvarer. Flere utredninger og undersøkelser peker på mangelfull ernæringsfaglig kompetanse hos helsearbeidere (Helsedirektoratet 2012b). Det gir oss en utfordring i kostholdsarbeidet når helse og omsorgstjenesteloven § 41 punkt d sier at: «tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenesten». Når vi også vet at ernæringsfysiologer i svært liten grad er tilgjengelig i den kommunale helse og omsorgstjenesten.

 

  1. Hvilke erfaringer har dere generelt med kostholdsarbeid?
  2. Hvordan vurderer du din egen kunnskap i forhold til ernæring?

Bilde: Uten mat og drikke duger helten ikke