Innledning – aldring

 

Å vokse i alder og visdom

I ordenes opprinnelse og historie (etymologien) kan vi hente noen oppfatninger om hva som i tidligere tider var lagt i ordet alder. Vi finner ulike forklaringer i ulike etymologiske ordbøker. Noen peker på at alder betyr «tid» og har den samme grunnstammen som «aldri» (egentlig fra urnordisk: ni aldrigi) som betyr til ingen tid. I så fall har alder en nøytral grunnbetydning av tid, og kan forbindes med det som skjer når tiden går, på godt og vondt. En annen mulighet er at alder stammer fra det indoeuropeiske al som betyr å vokse. I så fall har det en positiv grunnbetydning som vi også finner igjen i uttrykket «å vokse i alder og visdom».

 

Aldring er forandring

En eller annen form for forandring finnes igjen i de fleste definisjonene av aldring. Medisinske og biologiske definisjoner er oftest ensidige, ved at de bare omfatter forandringer av typen svekkelser og tilbakegang; «Aldring kan defineres som tiltagende funksjonstap av kroppens vev og organer med årene» (Store medisinske leksikon https://sml.snl.no/aldring_-_medisin). Psykologiske definisjoner tar oftere med både positive og negative forandringer, vekst og forfall, eller de spesifiserer ikke retningen på forandringene. Baltes et al. (2005) sier at aldring er et flerdimensjonalt begrep som ved siden av svekkelser også rommer muligheter for vekst og andre former for framgang. En definisjon som ikke begrenser seg til bare forfall, og som også omfatter endringer i forhold til omgivelsene, kan formuleres enkelt slik:

Aldring er vanlige forandringer i individet og i individets forhold til omgivelsene, som skjer med økende alder.

 

Aldring gir muligheter for endringskompetanse

Når aldring er forandring vil det å forholde seg til aldring bety å forholde seg til forandring. For de fleste er aldringen forbundet med uønskete forandringer. Men aldring kan som nevnt, være både vekst og forfall. Det er mye vekst i begynnelsen av livet og mindre etterhvert. Det er lite forfall i begynnelsen og mer etterhvert. Det betyr at begge deler er med oss hele tiden fra unnfangelse til død. Lang erfaring med forandringer, med andre ord høy alder, kan legge grunnen for kompetanse i mestring av endring (endringskompetanse), forutsatt at en forholder seg til de endringer som skjer. På den annen side kan det bli så mange uønskete endringer gjennom aldringen, at en i eldre år gjerne vil slippe å forholde seg til mer endring, som omorganiseringer på jobben, nye billettsystemer på bussen eller stadig nye hjemmehjelpere.

 

Aldring er forløp av tid

Aldringen henger sammen med forløpet av tid og måles som avstanden i tid, vanligvis år, siden individet ble født. På den måten kan vi si at det å forholde seg til aldringen er å forholde seg til tid, til forløpet av tid og til fortid, nåtid og framtid. Å forholde seg til tid er ikke noe som er spesielt for eldre, men de som har levd lenge har mer fortid og de som har levd kort har mer framtid. Alle er her og nå og må dermed forholde seg til nåtid.

 

Samfunnsforandringer

Individets forhold til tid forandrer seg med alderen. Samtidig, eller mer og mer etter hvert, forandres også samfunnets forhold til tid, ved at det meste går fortere og fortere. På den måten kan vi si at samfunnet blir yngre, dvs. raskere. Hastigheten kan gjøre det vanskelig for eldre å henge med. På en annen måte kan vi si at samfunnet eldes ved at det blir flere og flere eldre og ved at de eldre utgjøre større andel av befolkningen. Det aldrende samfunn vokser fram på grunn av endringer i befolkningens alderssammensetning som skyldes økt levealder og lavere fruktbarhet. Vi er inne i en demografisk1) overgang fra høye fødselstall og høy dødelighet til lave fødselstall og lav dødelighet som forskyver aldersfordelingen oppover. Det at det blir mange eldre kan gjøre det vanskeligere for eldre, fordi det blir færre til å forsørge dem som ikke arbeider. Det blir også færre til å pleie dem som er syke og skrøpelige. Det kan også være vanskelig bare det å bli betraktet som en byrde, en flodbølge eller en tsunami.

1) Demografi (befolkningslære) er studiet av befolkningens størrelse og sammensetning

 

Aldringens ulike dimensjoner

De aldersforandringene som skjer i og med individer når tiden går, kan samles i tre hovedgrupper; kroppslig aldring, psykologisk aldring og sosial aldring. Disse tre kategoriene av aldring henger sammen, for eksempel vil kroppens aldring påvirke psykologiske forandringer som når aldersforandringer i hjernen frembringer endringer i kognitive funksjoner. Samtidig vil opplevelser og aktiviteter gjennom livet påvirke hjernens aldring, som vi for eksempel kan se ved at utdanning motvirker tidlig kognitiv svekkelse. Samtidig kan sosiale forhold påvirke både psykologiske og kroppslige aldersforandringer. Det kan vi se i ulike aldringsforløp etter sosial klassetilhørighet og levekår. I Oslo er det for eksempel opptil ti-tolv års forskjell i levealder mellom de indre østlige deler av byen og beste vestkant. Dessuten vil de sosiale roller en har og de holdninger den enkelte møter i hverdagen påvirke selvoppfatning og atferd. For eksempel kan forventinger om at alderen medfører svekket læringsevne, i seg selv bidra til at læringsprestasjonene svekkes hos eldre.

Det er den psykologiske og sosiale aldringen som er tema for dette heftet. Selv om de ulike aldringsdimensjonene henger sammen skal jeg dele opp framstillingen i to bolker: Aldringens psykologi og Sosial aldring.

 

  1. Finn eksempler på hvordan kroppslige, psykologiske og sosiale alders­forandringer kan henge sammen og påvirke hverandre.
  2. Hva menes med aldrende samfunn?